Arkiv mned: februar 2014

Rasta Princess

23.02.2014 @ 10:53 i Foto 2 kommentarer

Hei alle sammen, og god sndag!

Onsdag var jeg og min fotografspire av en lillebror ute og lekte med kameraet, og jeg vil dele noen bilder med dere her. Jeg elsker lyset p disse bildene. Men jeg skal vre rlig og si at selv om det er vakkert lys om vinteren, savner jeg sommeren av hele mitt hjerte! Jeg savner sommerkjoler, lyse sommernetter, grilling i parken, varme, bading, tysko og sooool!!! <3

De som kjenner meg ser nok en endring ved meg p disse bildene, og ja, jeg er S fornyd! :D









Hvis du vil se fler dreadsbilder kan du jo sjekke ut mitt Pinterestboard. :)

Et glimt av vr hverdag: Siluett

19.02.2014 @ 11:26 i Hverdagsliv 0 kommentarer



Kjipt vr ute gir ikke mye lyst til g ut for ta bilder. Da prver man finne spennende motiver inne.

Et glimt av vr hverdag: Drmmefanger

18.02.2014 @ 00:01 i Hverdagsliv 2 kommentarer

Drmmerfangeren henger ute p balkongen der jeg planlegger min sommerbalkong, min oase for sommeren 2014.
Jeg tok med et bilde av en nysgjerrig Luna.

Du kan se mitt Pinterestboard med inspirasjonsbilder for balkongen her.

Weekend visit

16.02.2014 @ 19:48 i Hverdagsliv 0 kommentarer

One Pick Me Up, and one Hell Of A Nerve


Lillebror var p besk en helg for en liten stund siden. Joe And The Juice var selvsagt en del av planen. Her er noen bilder fra cafebesket.















Lille frken perfekt

Hei, jeg er en av dem du har sett p som st og snill. Jeg er hun som slipper deg frem i ken om du har f varer eller ser ut som om du har drlig tid. Jeg er hun som stopper bussen fordi jeg ser noen lpe for rekke den. Jeg er hun som trykker p knappen p t-banen for at du skal komme p nr du kommer lpende ned trappen akkurat nr drene lukkes. Jeg er hun som plukker opp genseren du rev ned da du gikk forbi litt for nr et klesstativ. Jeg pleier si at jeg er fdt med drlig samvittighet.



Men jeg er ogs hun som hater at folk har noe utsette p meg. Jeg er hun som ikke vil sre noen og som blir fysisk syk av at du er sint p meg. Jeg er ogs hun som kan la deg kaste dritt p meg og jeg tar imot smligheter uten ta igjen med samme mynt. Jeg svarer, men jeg synker ikke til ditt niv av hersketeknikker og angrep p det antatt svakeste punktet. Jeg er desverre oppvokst med at "om du gjr noe fr du itigangeren tilbake." Og oppdratt etter "gjr mot andre som du vil de skal gjre mot deg". Derfor utfordrer jeg ikke. Lar du meg vre, lar jeg deg vre.

Jeg skulle gjerne kunnet f ut sinnet mitt p deg, men jeg vil virkelig ikke sre deg som du srer meg.

Etterhvert som jeg vokste opp ble jeg mer og mer sikker p meg selv. Jeg ble kjent med flere og flere mennesker, og jeg lrte takle ting bedre. Men noen ganger, og det er desverre ganske ofte, s blir jeg lille frken perfekt igjen. Lille frken politisk korrekt, livredd for sre noen. Jeg har mine meninger, og jeg str gjerne for dem, men nr jeg daler sakte, men sikkert, ned i "vre perfekt verden" blir jeg mer og mer konfliktsky.Det var en periode i livet mitt, p flere r enn jeg tr tenke p; hvor jeg prvde vre s lik alle andre som mulig. Blende inn. Ikke synes. Jeg likte det egentlig ikke, men det var trygt. Og ingen kunne kritisere meg. De var jo enten helt like selv, eller de mtte da kritisere s mange at de ikke turte. Jeg var "en av flere". En av flere som kledde seg likt, snakket likt, og oppfrte seg likt. Hres det ut som ungdomsskolen?

Etterhvert begynte jeg prve "finne meg selv". Klisje? , ja! Men jeg tror alle har vrt der, og har du ikke det, s kommer det snart. Jeg begynte teste ut andre hrfarger, smykker og sminke ble byttet ut. Men hver gang jeg begynte bli usikker igjen gikk jeg tilbake til se p andre og bli mer som dem igjen. Vanlig.
Jeg er en ganske kunstnerisk og muligens noe eksentrisk person. Kanskje burde jeg g i masse og store smykker, med en pensel bak ret og knappenler mellom tennene, mens jeg leter etter de digre brillene jeg har p hodet. Du vet. "En snn kunstnerisk sjel". Men jeg, jeg er lille frken perfekt. Eller, nei, jeg prvde vre perfekt. Jeg var "vanlig".

Kanskje p grunn av denne oppfrselen med vre livredd for hva alle andre mente om meg, ble jeg veldig kontrollerende over mine omgivelser. Jeg har i dag et kontrollproblem. Jeg blir fysisk syk hvis jeg mister kontroll i en situasjon. Tror du ikke det er mulig? Bare spr de stakkars jentene som arrangerte utdrikningslaget mitt. (Unnskyld <3 )

Dette er ikke noe jeg styrer over, ikke noe jeg kan skru av. Det kommer over meg p samme mte som de som er redd for hyder eller edderkopper. Eller som flelsen av sult eller trtthet. Den bare plutselig er der.

Det vre s overtenkende som jeg er og bry seg s veldig om hva folk mener er enormt utmattende. Du slenger ut av deg en kommentar om den nye tattoveringen min, mten jeg hadde skrevet noe, et bilde jeg har tatt, eller noe jeg liker; og jeg tenker p det i mange r etterp. Kanskje ikke konstant, men det dukker opp jevnlig.

Jeg er egentlig en ganske sterk person. Nr jeg m.
Kritiser noen jeg er glad i, og jeg kjemper kampen med livet som innsats.
Kritiser meg og jeg kan forsvare meningene mine, men jeg gir meg ganske fort. Du har vunnet diskusjonen, ftt meg til fle meg som en verdils dritt, og selv om du har glemt det i morgen, tar jeg det med meg vidre i en stor sekk merket "ting andre synes om meg".

I sommer bestemte jeg meg for alvor. Jeg ville ikke vre redd lenger. Jeg kjpte meg en hatt, tok den p allerede i butikken. Jeg gikk vidre (med en flelse av at alle stirret p meg) til en annen butikk. Der kjpte jeg en rd(!!) dressjakke. Jeg tok p den ogs og flelsen av at alle s rart p meg steg til alarmerende hyder.
Men etter en stund skjnte jeg at, fordi jeg likte hatten og den nye jakka mi var det ingen som synes jeg s rar ut i det heller.

Etterhvert som jeg har begynt bruke store smykker og store hraccessoriser, hatter og noen ganger kjole. Ja, kjole, selv om jeg ikke skal i bursdag(!!!). Har jeg funnet ut at det er mye mer meg. Jeg fler meg vel med det. Jeg er en kunstnerisk, fantasifull, glad og noe eksentrisk personlighet fanget i en hjerne styrt av janteloven. Jeg har vrt fanget i en verden av perfekt sminke, jeans og klr som ser akkurat ut som alle andre.



Jeg vil med dette innlegget f sette ord p flelsene mine og si;jeg tar tatoveringer, jeg har utvidet hullene i rene mine til 6mm, jeg farger, klipper og gjr hva jeg vil med hret mitt. Dette er min kropp! Tattoveringene er mitt problem nr jeg blir gammel. Om jeg bleker hret til det faller av er det mitt problem. Om hullene i rene mine ikke gr tilbake til sin originale strrelse og fasthet er det mine rer og dermed...? Jepp, mitt problem!

Alle som pstr at de kjenner meg br vite at overtenkeren Miriam gjr ikke noe uten ha tenkt ut alle konsekvenser, alle "escape routs" og alle "pros and cons" er vurdet og regnet med. Jeg vet hva jeg gjr, jeg har tatt risikoen og veid det opp mot sjansen for lykkes, eller gleden av gjennomfre. Har jeg valgt gjre noe er det ikke p impuls, det er nye gjennomtenkt og din kritikk, uansett hvor velmenende, er bare deleggende, srende og vond. Og det gr inn p meg. Hardt!

S er du min venn og vil mitt beste; Har du ikke noe pent si, la vre.

Er du ikke min venn og ikke vil mitt beste? Slett nummeret mitt, slett meg fra Facebook og slutt lese bloggen min om det jeg sier, gjr og mener plager deg.
Gjr meg den hfligheten la meg slippe f din mening drasse p ogs.

Coffee, snow and beauty

03.02.2014 @ 13:38 i Foto 4 kommentarer

Forrige uke var jeg ute og tok bilder i snvret. Her er alts noen bilder og jeg hper du fr essensen av en ettermiddag i et kaldt Oslo med store smengder og god kaffe til varme fingrene.























Lundelykke

Lundelykke 24, Oslo
Hei alle sammen! Mitt navn er Miriam. 7. juli 2012 giftet jeg meg med verdens herligste mann! Da vi giftet oss byttet vi begge navn til Lunde, derav navnet Lundelykke. :) Finn meg gjerne p Twitter og Instagram under samme navn.

Sk

hits