Kategori: Selvutvikling, tanker og filosofering

Lille frøken perfekt

Hei, jeg er en av dem du har sett på som søt og snill. Jeg er hun som slipper deg frem i køen om du har få varer eller ser ut som om du har dårlig tid. Jeg er hun som stopper bussen fordi jeg ser noen løpe for å rekke den. Jeg er hun som trykker på knappen på t-banen for at du skal komme på når du kommer løpende ned trappen akkurat når dørene lukkes. Jeg er hun som plukker opp genseren du rev ned da du gikk forbi litt for nær et klesstativ. Jeg pleier å si at jeg er født med dårlig samvittighet.



Men jeg er også hun som hater at folk har noe å utsette på meg. Jeg er hun som ikke vil såre noen og som blir fysisk syk av at du er sint på meg. Jeg er også hun som kan la deg kaste dritt på meg og jeg tar imot småligheter uten å ta igjen med samme mynt. Jeg svarer, men jeg synker ikke til ditt nivå av hersketeknikker og angrep på det antatt svakeste punktet. Jeg er desverre oppvokst med at "om du gjør noe får du i tigangeren tilbake." Og oppdratt etter "gjør mot andre som du vil de skal gjøre mot deg". Derfor utfordrer jeg ikke. Lar du meg være, lar jeg deg være.

Jeg skulle gjerne kunnet få ut sinnet mitt på deg, men jeg vil virkelig ikke såre deg som du sårer meg.

Etterhvert som jeg vokste opp ble jeg mer og mer sikker på meg selv. Jeg ble kjent med flere og flere mennesker, og jeg lærte å takle ting bedre. Men noen ganger, og det er desverre ganske ofte, så blir jeg lille frøken perfekt igjen. Lille frøken politisk korrekt, livredd for å såre noen. Jeg har mine meninger, og jeg står gjerne for dem, men når jeg daler sakte, men sikkert, ned i "være perfekt verden" blir jeg mer og mer konfliktsky. Det var en periode i livet mitt, på flere år enn jeg tør å tenke på; hvor jeg prøvde å være så lik alle andre som mulig. Blende inn. Ikke synes. Jeg likte det egentlig ikke, men det var trygt. Og ingen kunne kritisere meg. De var jo enten helt like selv, eller de måtte da kritisere så mange at de ikke turte. Jeg var "en av flere". En av flere som kledde seg likt, snakket likt, og oppførte seg likt. Høres det ut som ungdomsskolen?

Etterhvert begynte jeg å prøve å "finne meg selv". Klisje? Å, ja! Men jeg tror alle har vært der, og har du ikke det, så kommer det snart. Jeg begynte å teste ut andre hårfarger, smykker og sminke ble byttet ut. Men hver gang jeg begynte å bli usikker igjen gikk jeg tilbake til å se på andre og bli mer som dem igjen. Vanlig.
Jeg er en ganske kunstnerisk og muligens noe eksentrisk person. Kanskje burde jeg gå i masse og store smykker, med en pensel bak øret og knappenåler mellom tennene, mens jeg leter etter de digre brillene jeg har på hodet. Du vet. "En sånn kunstnerisk sjel".  Men jeg, jeg er lille frøken perfekt. Eller, nei, jeg prøvde å være perfekt. Jeg var "vanlig".

Kanskje på grunn av denne oppførselen med å være livredd for hva alle andre mente om meg, ble jeg veldig kontrollerende over mine omgivelser. Jeg har i dag et kontrollproblem. Jeg blir fysisk syk hvis jeg mister kontroll i en situasjon. Tror du ikke det er mulig? Bare spør de stakkars jentene som arrangerte utdrikningslaget mitt. (Unnskyld <3 )

Dette er ikke noe jeg styrer over, ikke noe jeg kan skru av. Det kommer over meg på samme måte som de som er redd for høyder eller edderkopper. Eller som følelsen av sult eller trøtthet. Den bare plutselig er der.

Det å være så overtenkende som jeg er og bry seg så veldig om hva folk mener er enormt utmattende. Du slenger ut av deg en kommentar om den nye tattoveringen min, måten jeg hadde skrevet noe, et bilde jeg har tatt, eller noe jeg liker; og jeg tenker på det i mange år etterpå. Kanskje ikke konstant, men det dukker opp jevnlig.

Jeg er egentlig en ganske sterk person. Når jeg må.
Kritiser noen jeg er glad i, og jeg kjemper kampen med livet som innsats.
Kritiser meg og jeg kan forsvare meningene mine, men jeg gir meg ganske fort. Du har vunnet diskusjonen, fått meg til å føle meg som en verdiløs dritt, og selv om du har glemt det i morgen, tar jeg det med meg vidre i en stor sekk merket "ting andre synes om meg".

I sommer bestemte jeg meg for alvor. Jeg ville ikke være redd lenger. Jeg kjøpte meg en hatt, tok den på allerede i butikken. Jeg gikk vidre (med en følelse av at alle stirret på meg) til en annen butikk. Der kjøpte jeg en rød(!!) dressjakke. Jeg tok på den også og følelsen av at alle så rart på meg steg til alarmerende høyder.
Men etter en stund skjønte jeg at, fordi jeg likte hatten og den nye jakka mi var det ingen som synes jeg så rar ut i det heller.

Etterhvert som jeg har begynt å bruke store smykker og store håraccessoriser, hatter og noen ganger kjole. Ja, kjole, selv om jeg ikke skal i bursdag(!!!). Har jeg funnet ut at det er mye mer meg. Jeg føler meg vel med det. Jeg er en kunstnerisk, fantasifull, glad og noe eksentrisk personlighet fanget i en hjerne styrt av janteloven. Jeg har vært fanget i en verden av perfekt sminke, jeans og klær som ser akkurat ut som alle andre.



Jeg vil med dette innlegget få sette ord på følelsene mine og si; jeg tar tatoveringer, jeg har utvidet hullene i ørene mine til 6mm, jeg farger, klipper og gjør hva jeg vil med håret mitt. Dette er min kropp! Tattoveringene er mitt problem når jeg blir gammel. Om jeg bleker håret til det faller av er det mitt problem. Om hullene i ørene mine ikke går tilbake til sin originale størrelse og fasthet er det mine ører og dermed...? Jepp, mitt problem!

Alle som påstår at de kjenner meg bør vite at overtenkeren Miriam gjør ikke noe uten å ha tenkt ut alle konsekvenser, alle "escape routs" og alle "pros and cons" er vurdet og regnet med. Jeg vet hva jeg gjør, jeg har tatt risikoen og veid det opp mot sjansen for å lykkes, eller gleden av å gjennomføre. Har jeg valgt å gjøre noe er det ikke på impuls, det er nøye gjennomtenkt og din kritikk, uansett hvor velmenende, er bare ødeleggende, sårende og vond. Og det går inn på meg. Hardt!

Så er du min venn og vil mitt beste; Har du ikke noe pent å si, la være.

Er du ikke min venn og ikke vil mitt beste? Slett nummeret mitt, slett meg fra Facebook og slutt å lese bloggen min om det jeg sier, gjør og mener plager deg.
Gjør meg den høfligheten å la meg slippe å få din mening å drasse på også.

Top fem - hva døende mennesker angrer på

God morgen til deg, og la oss Oslo-boere vende en liten oppmerksomhet til sola, som har satt av tid til å være sammen med oss i dag. Jippi!

Dagens innlegg er av den mer alvorlige sorten. Jeg leste en artikkel en gang der de blandt annet ramset opp topp fem-listen over hva døende angrer på. Og skremmende nok tronet følgende på toppen; "jeg skulle ønske jeg turte å leve for meg og etter mine verdier fremfor å leve etter hva andre forventer av meg." 
Jeg kan forstå at denne er på toppen. Det å bryte utdanningen og ta en helt annen vei, flytte til en annen by eller bare det å endre klesstil kan være kjempevanskelig. Konklusjon; bruk hatt, be awesome, find your own dreams and go for them!

Nummer to lyder som følger; "jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så mye." Er vi alle enige i at til syvende og sist handler det om å trives. Det kjempeviktig! Trives du ikke er det ikke verdt det. I allefall ikke i lengden. Og pass på å ikke bli en jobbnarkis som er mer på jobb enn hjemme. Jeg quoter Dr.S fra klovner i kamp: "tar en titt på min datter, eller var det en sønn?"  

Nummer tre kan jeg virkelig ikke sette meg personlig inn i uansett hvor hardt jeg enn prøver. "Jeg skulle ønske jeg hadde klart å vise følelsene mine." Undertegnede gråter av å lese om en som gråter. Så... Men jeg kan skjønne det. Gjelder kanskje alle mest menn?

Enda jeg ikke er døende, kan jeg virkelig sette meg inn i nummer fire på listen. "Jeg skulle ønske jeg hadde beholdt kontakten med vennene mine."  Såå mye folk jeg har mistet kontakt med siden skolen. Ikke at jeg noen gang har hatt horder av venninner. Har alltid trivdes bedre i gutters selskap. Det er noe med ærligheten og det at de tør å være litt mer direkte. Takler ikke high school drama. *yuck*  



"Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere." Mange går nok med unødvendig mye dårlig samvittighet. Folk stresser og bekymrer på seg både skader og sykdommer. Jeg mener man må ha noen dager i måneden (minst!) hvor man kan gjøre noe man liker. Og da snakker vi ikke om nødvendigvis å se noe morsomt på tv. Hva med å spille et brettspill, male, perle, sy, strikke, danse, gå tur, ta bilder. You name it.

Hovedkonklusjonen må bli noe sånt som: Følg drømmene DINE og opplev nye ting. Bruk mer tid med familien, mindre tid på jobb, og sørg for å trives på jobben. La følelsene komme frem innimellom. Fortell folk at du er glad i dem, fell en tåre fra tid til annen. Eller som meg; flere ganger i uka. Les: hver gang jeg ser, leser, hører, tenker på noe trist. Eller veldig rørende. Uff, rørende er nesten værst.  Og send en liten melding til barndomsvennene dine innimellom, de har sikkert lyst til å møte deg, de også. :)   And as always: BE HAPPY!! Se deg rundt. Du våknet jo i dag også! Er ikke alle som er så heldige gitt.

Og bruk hatt. Hatt er awesome!

Nok alvor for en dag. Peace!  





 

Enda en natt på baderomsgulvet

Mange ganger, mange fler enn jeg vil innrømme, ender jeg opp på baderomsgulvet.

De som kjenner meg vet at jeg er en som trives om natten. Jeg liker stillheten, jeg liker å lese artikler jeg har funnet interessante i løpet av dagen, når hjernen endelig har fått fred fra dagens mas. Eller jeg fordyper meg i boka jeg leser. Per dags dato leser jeg Sagaen om Isfolket for andre gang. (Innrøm det, du var nysgjerrig. Ikke? Åja...)

Jeg ser opp og oppdager at nå er klokka alt for mye. Igjen. Så jeg går på badet.
Her klarer jeg (noen ganger) å rive meg løs fra det jeg leser lenge nok til å ta tannkrem på tannbørsten. Jeg ser nok ganske teit ut der jeg står med tannkremen i den ene hånda og telefonen og tannbørsten i den andre. Eller enda bedre hvis jeg leser bok, prøver å holde den åpen med tommel og lillefinger, og holde tannbørsten med langefingeren under boka...
Men på sett og vis går det jo. Men så er jeg ferdig å pusse tenna. Hva nå? Mannen ligger og sover, og jeg vil ikke plage han ved å sette på lyset for å lese bok. Og jeg vil ikke risikere å vekke han med lyset fra telefonen heller. (Ja, ikke sant keg er snill?) Jeg bestemmer meg for å bare lese ferdig kapittelet, eller eventuelt artikkelen.

Biggest lie ever told.

Jeg blir sittende på dolokket til bena mine sovner. (Doen vår er vegghengt og irriterende nok akkurat litt for høy til å være behagelig.)
Vel så ender jeg opp på gulvet da. Med boka mi. Eller telefonen.

Ja, nå sitter jeg her igjen. Nei huff, god natt dere.
Håper dere sover godt i sengene deres, eller i det miste har hett nok til å sette dere i sofaen for å skrive blogginnlegg.





Peace i natten, fra baderomsgulvet.

#book #late #night #peace 

Hva har du å tape?

Hei folk! 
Jeg er i det hjørnet om dagen at jeg får lyst til å fortelle der hvordan dere skal leve livet deres. (Dette er egentlig et blogginnlegg til meg selv, så dere trenger ikke ta det så seriøst.)

Alle burde leve livet med dette som motto: Hva har jeg å tape?
Utfordringer, forandringer, kurs, utdanning, ferie, muligheter. Alt du får lyst til å gjøre. Tenk så; hva har du å tape? Er det verdt det? Javel, så gjør det!




"Jeg vil reise jorden rundt! Dra til USA. Eller kjøre interrail gjennom Europa. Jeg vil ta opp et fag. Lære meg spansk. Gå på dansekurs, eller lære noe helt annet. Jeg vil oppleve en festival, svømme med haier eller delfiner. Se Niagara falls, eller noe annet spektakulært."

Ikke kjøp den uberkule buksa du har sååå lyst på, men ikke trenger. Dropp kaffelatten på café, og ta med deg lunsj hjemmefra. Dropp byen et par helger innimellom. (Ja, det er jaggu mulig, helt sant.) Ønsk deg kun penger i bursdags- og julepresanger, spar deg opp pengene du trenger og gjør det!

"Jeg vil jobbe med noe nytt. Jeg vil ta en ny utdannelse, eller utvide kompetansen min. Jeg vil lære å surfe, eller klatre, eller kanskje jeg vil gå på dykkekurs."

Sett deg på rumpa, søk på internett, les deg opp på hva som skal til og still deg selv spørsmålene: Hva har jeg å tape? Er det verdt det? Er det første svaret overkommelig, og det andre "ja", så lykke til med din nye avgjørelse. 

YOLO, og alt det der.



Ha en deilig lørdagskveld!
Peace, love og et vennlig spark i baken! :)

#smart #tanker #ide #haha 

Hva jeg vil lese om - og hva jeg ser etter i en god blogg

Jeg har hatt en aldri så liten bloggsperre de siste dagene. Mye gråvær og snø har gjort at bilder ikke blir spesielt fine, og humøret ikke akkurat er på topp. Jeg har gjort som jeg alltid gjør; vært på trening, på tur med bikkja, møtt venner og familie, og kost meg med god kaffe. Men jeg har liksom ikke akkurat hatt de store tingene å blogge om. 

Så jeg har gjort litt research i hodet mitt og kommet opp med hva jeg kanskje kunne skrevet om. Og jeg har tatt utgangspunkt i hva jeg liker å lese om selv. Jeg setter stor pris på om du hadde hatt lyst til å legge igjen en kommentar med hva du vil lese om, kanskje du har helt andre ting du vil lese om, eller kanskje jeg bare har glemt noe på lista mi. 

Først og fremst, hvilke kriterier setter jeg for at jeg i det hele tatt skal ha lyst til å begynne å lese et blogginnlegg.

- En god blogg bør ha en pen og gjennomført header. Det trenger ikke å være et bilde engang, men den bør ikke være for komprimert så man ser pixler over alt.
- Et design i rolige farger. Jeg beklager, men har du knall rosa bakgrunn og glitterstjerner dryssende nedover siden orker ikke engang å prøve å lese det som står der.
- Jeg er en ekte fotofreak, og elsker store flotte bilder i god kvalitet. Selvsagt hender det man er uheldig med lyset, været, eller man har glemt stativet sitt. Det hender, men jeg er virkelig ikke fan av mørke outfitbilder der man har klusset bort ansiktet. Da får man heller la være. (Jeg beklager hvis jeg skaffer meg uvenner nå.. :P )
- Og til slutt, kanskje det viktigste av alt! Skriv skikkelig norsk, alle sammen! Jeg får helt frysninger av å sitte å lese et blogginnlegg der det er helt tydelig at personen som skrev det ikke har giddet å lese igjennom etter skrivefeil. Selvsagt kommer det noen trykkfeil innimellom. Jeg har de jeg også, jeg er langt fra perfekt. Men jeg leser alltid igjennom innleggene mine før jeg legger dem ut. 
Jeg får helt fnatt av å lese innlegg som enten bare er skrevet alt for fort, og man tydelig ser at man ikke gidder å rette opp helt tydelige feil, eller enda værre; de som skriver såkalt fjortis. Med Z'er og X'er over alt, og forkortelser som 'dg', 'r', 'snx' og annet tull. Alle disse forkortelsene ble funnet opp for å spare tegn i tekstmeldinger så de ikke skulle dele seg opp over to meldinger og dermed koste mer penger å sende. Du trenger ikke betale dersom innlegget ditt blir noen tegn lenger.



Over til hva jeg vil lese om:
- Jeg synes det er spennende å lese om smarte løsninger, gjerne DIY (Do It Yourself). Eller å se før- og etterbilder av møbler eller rom som har fått en overhaling.
- Jeg synes også det er gøy å lese om andres meninger og forskjellig sminke-, hår- og kroppsprodukter de har testet. 
- Mote er heller ikke feil. Ser du noe fantastisk på en nettbutikk eller om du er i en butikk og tenker at det var en fin topp, så del det gjerne med meg! :D 
- Anbefalinger av gode restauranter, caféer, eller filmer. Eller også nettbutikker av forskjellige typer. 
- Det kan godt være et innlegg om dagen eller helgen din, så lenge det er noen fine bilder med. (Jeg er svak for gode bilder)
- Bloggene jeg følger med på hver dag har litt varierte innlegg, og jeg synes det som er det viktigste er at den som skriver har lagt litt tanke bak, og tatt jeg bryet med å legge ved noen bilder.  
- Musikktips er en annen ting som er gøy å lese om, hva slags musikk trener du til? Eller hva er de låtene du hører mest på om dagen?  
- Du kan fortelle litt om deg selv, familien din, hunden, katten, eller noen andre.
- Har du kjøpt deg et nytt møbel, en ny jakke, eller et par nye sko. Det vil jeg gjerne se! Sånt kan da ikke holdes hemmelig for leserene dine? Men husk å ta fine bilder av dem!! ;)
- Skriv litt om tankene dine rundt et tema. Som dette innlegget foreksempel. Tanker om hva man kan skrive om, og hva man liker å lese om. Eller om du engasjerer deg om en nyhetssak.
- Kanskje har du akkurat funnet ut den beste måten å vaske bort kalk fra dusjen, fett fra speilet, sot fra lyslyktene dine, eller kanskje du har et annet bra tips til hjemmet?

Åh, jeg skjønner jo nå at jeg hadde hatt mye å skrive om hvis jeg bare hadde satt meg ned og tenkt meg om. Hehe...  
Jeg legger ved noen bilder av fastelavnsriset mitt som ENDELIG begynner å få antydning til små blader. Ah, følelsen av vår, bare man ikke titter ut av vintuet! Hihi!



Ha en deilig dag, alle sammen! 

GJENNOM EN VOLDTEKTSMANNS ØYNE


En gruppe voldtektsforbrytere i fengsel ble intervjuet om hva de ser etter i et potensielt offer, ikke mange vet hvordan de skal ta vare på seg selv når de står overfor en slik situasjon.
Alle bør lese dette, men kanskje spesielt alle jenter. Og gutter; vis dette til søstre, kjæresten, mor, kusiner og venninner.

Det er ikke jeg som har skrevet denne teksten, men jeg vil dele den med dere fordi jeg tror dette er viktig informasjon! 'Dog har jeg gjort noen endringer i teksten på grunn av dårlig oversettelse. ;)




Her er noe av det som kom frem av intervjuet:

1] Det første menn ser etter i et potensielt offer er frisyre. Det er mest sannsynlig å gå etter en kvinne med en hestehale, flette eller annen frisyre som lett kan tas tak i. Det er også sannsynlig å gå etter en kvinne med langt hår. Kvinner med kort hår er ikke vanlige mål.  

2] Den andre tingen menn ser etter er klær. De vil se etter kvinner som har klær som er lett å fjerne raskt. Mange av dem bærer saks på seg, for å kutte klær.  

3] De ser også etter kvinner som bruker sin mobiltelefon, leter gjennom vesken sin, eller gjør andre aktiviteter mens de går, fordi de er opptatt med noe, og kan lett overmannes.  

4] Det hyppigste stedet kvinner blir bortført fra / angrepet på er parkeringsplasser ved matbutikker.  

5] Nummer to er kontor parkeringsplasser / garasjer.  

6] Nummer tre er offentlige toaletter.  

7] Disse mennene er ute etter å ta en kvinne, og raskt flytte henne til et annet sted, der de ikke trenger å bekymre seg for å bli tatt.  

8] Hvis du gir dem litt motstand så mister de motet, fordi det tar bare et minutt eller to for dem å innse at du ikke er verdt det, fordi det vil være tidkrevende.  

9] Disse mennene sa de ikke ville gå etter kvinner som har paraplyer, eller andre lignende gjenstander som kan brukes på avstand, i sine hender.  

10] Nøkler er ikke avskrekkende, fordi du må komme veldig nær angriperen for å bruke dem som våpen. Så, ideen er å overbevise disse gutta om at du ikke er verdt det.  

 

Punkter vi bør huske:  

1] Hvis noen følger etter deg i en gate eller i en garasje, eller er med deg i en heis eller trapp, se dem i ansiktet og spør dem et spørsmål, som hvor mye er klokka, eller litt generell småprat: Så kaldt det var i dag, eller liknende om været. Nå som du har sett ansiktet deres og kan identifisere dem, mister du appell som et mål.  

2] Hvis noen kommer mot deg, hold ut hendene foran deg og hyle Stopp eller Gå tilbake! De fleste av voldtektsmennene sa de ville forlate en kvinne hvis hun skrek eller viste at hun ikke ville være redd for å kjempe tilbake. Igjen, de er ute etter et lett mål.  

3] Hvis du bærer pepperspray og roper JEG HAR PEPPERSPRAY, og holder den fram, så vil det virke avskrekkende.  

4] Hvis noen tar tak i deg, og du ikke kan slå dem med styrke, kan gjøre noe for å overliste dem. Hvis du er fanget rundt midjen bakfra, klyp angriperen enten under armen mellom albuen og armhulen, eller på øvre indre lår - HARDT! En kvinne fortalte at hun brukte underarm-klyp på en fyr som prøvde å voldta henne, hun var så opprørt at hun brøt gjennom huden og rev ut muskeltråder, fyren måtte syes. Prøv å klype deg disse stedene så hardt du kan, det gjør virkelig vondt.  

5] Etter det første slaget eller klypet, gå alltid etter lysken. Du tenker kanskje at du vil få fyren forbanna og at han vil skade deg mer, men disse voldtektsmennene fortalte vår instruktør at de vil ha en kvinne som ikke vil gi ham mye problemer. Skap noen problemer, og han gir mest sannsynelig fort opp.  

6] Når fyren tar tak i deg, ta to av hans fingre og bøy dem så langt tilbake som mulig, med så mye press på dem som mulig. Gå for å brekke dem, bruk ren styrke og gjør det fort.

7] Selvfølgelig vil de tingene vi alltid har blitt fortalt fortsatt gjelde; vær oppmerksom på dine omgivelser, ta noen med deg hvis du kan, og hvis du ser merkelig oppførsel, følg magefølelsen.  

Disse tipsene kan bli nyttige:

1. Et tips fra Tae Kwon Do: Albuen er det sterkeste punktet på kroppen din. Hvis du er nær nok til å bruke albuen, gjør det. Det er et bedre alternativ enn den typiske knytteneven, særlig hvis du ikke har trening i å slå. Du risikerer å skade deg selv mer enn overgriperen.

2. Tips fra en turist guide til New Orleans: Hvis en kjeltring ber om lommebok og/eller veska di, IKKE gi det til ham. Kast den vekk fra deg! Det er en stor mulighet for at han er mer interessert i lommeboken og/eller veska enn deg, og han vil gå etter lommeboken/veska. Og du får muligheten til å stikkeav, løp som en gal i motsatt retning!

3. Hvis du noen gang blir kastet inn i bagasjerommet på en bil: Spark ut baklykta, stikk armen ut av hullet og begynne å vinke som en gal. Sjåføren vil ikke se deg, men alle bilene bak vil. Dette har reddet liv.


Og til alle jentene som trasker rundt kveld- og nattestid. Ha med dere en eller annen form for overfallsalarm. Jeg har selv gått til innkjøp av overfallsalarmer, de to jeg har er kjøpt på Enklere Liv.
Klikk på bildene for å lese mer om dem :)






Nå håper jeg at jeg har gjort deg litt klokere, og kanskje også litt tryggere! Ha en herlig tirsdag! :D 

hits